Only in my dreams I’m truly immortal

Hver natt etterlot seg en ny historie. Ett nytt kapittel i en endeløs serie av små eventyr og virtuelle tilstander. Natten var hennes eget, personlige tilfluktssted hvor ingenting handlet om bekymringer og logiske løsninger på vanskelige problemer. Det var bare her hun kunne føle seg så fri og levende. Udødelig. Det var det hun var. Og lykkelig. Ingenting gjorde henne lykkeligere enn drømmene. Der kunne hun fly. Løpe bortover togskinnene mens hun tittet på menneskefjesene bak togrutene. Og det var ingenting rart med det. Alt her var så naturlig, så lett. Det hadde vært sånn siden hun var liten. Mens andre barn lo av glede på dager da de kunne være oppe litt lenger, enda det bare var en halvtime, ba hun om å få legge seg. Hun pleide alltid å si at hun ville møte vennene fra drømmeland igjen. Gutten med det mørke håret og de lange øyevippene. Jenta med det vakre, røde håret som krøllet seg rundt skuldrene. De var hennes beste venner. Men det var det bare mormoren som visste. Hun likte ikke å dele hemmelighetene sine med for mange. Bare mormor.

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Only in my dreams I’m truly immortal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s